En ny begynnelse

January 19, 2018

Nå som følgene av metoo-kampanjen begynner å merkes over det ganske land er det på tide at også yogamiljøet viser seg sitt ansvar bevisst.

 

 

 

For en måneds tid siden dukket det opp artikler som bekreftet overtramp utført av ashtangayogaens nå avdøde guru Sri Phattabi Jois. Kvinner (og noen menn) har opplevd særdeles upassende justeringer under deres opphold hos det som var deres kjære guru, for mange en spirituell veileder. Dette er selvfølgelig veldig leit og noe jeg som ashtangalærer tar sterkt avstand fra. Som tilskuer og berørt sitter jeg igjen med forvirrende følelser. Som studioeier er det åpenbart at jeg må ta standpunkt.

 

Når jeg selv møter på yogamatta er jeg sårbar og på en en intim, personlig reise. Det er her jeg jobber meg gjennom mine innerste demoner og dypeste følelser, mine begrensninger, mine muligheter. Det er her jeg møter meg selv, her jeg gir meg sjansen til  å komme forbi usunne mønstre, jobber skritt for skritt mot større grad av frihet, ro og balanse. Yoga er min terapi. Et yogastudio bør og skal være et trygt sted der denne prosessen fritt kan ta plass.

 

Personlig anser jeg meg som en terapeut når jeg formilder yoga i ulike former. Der eleven allerede bare ved å komme til yogatimen er en blottet, sårbar sjel som viser stort mot ved å møte egne behov, åpne opp for omsorg, egenkjærlighet og nestekjærlighet. Læreren har et stort ansvar og plikter å ikke ta med egne forventninger, behov eller begjær inn i undervisningsrommet. Dette er så selvsagt for meg som at solen står opp og går ned hver dag.

 

Det er derimot ingen selvfølge at en yogalærer skal få lov å justere på eleven, det å ha fysisk kontakt for å støtte eleven i stillinger eller i pusteteknikk. Når dette først skjer skal det baseres på tillit og være på elevens premisser. Læreren har lengre erfaring og det veier jo tungt, men fysiologisk går menneskekroppen inn i beredskap hvis den utsettes for noe den ikke er klar for. Muskler trekker seg sammen, hjertet slår fortere, vi går inn i spenninger. En god lærer vet dette, kjenner igjen tegnene, og gir eventuelt mildere justeringer. Eller ingen. Det er viktig at tillitsforholdet er etablert på forhånd slik at eleven er trygg og komfortabel i situasjonen før en justering inntreffer. Videre bør justeringen følge pustens rytme, elevens flyt, for å opprettholde tillitsforholdet. Eleven er jo ofte i en kompromitterende stilling og har liten eller null "exit-mulighet" ut av situasjonen. Justeringen bør i tillegg være klar og tydelig, og ikke etterlate noen tvil om at håndspåleggingen er profesjonell.

 

Maktforhold i et undervisningsrom er lett å overse. Det er yogalærerens oppgave å ha en stødig egenpraksis, jobbe aktivt for å gi slipp på usunne mønstre hen måtte ha. 

Spørre seg selv med jevne mellomrom, hvordan opptrer jeg i yogarommet? Jeg ser og har selv opplevd overtramp som ikke nødvendigvis er av seksuell karakter, men som likevel er alvorlige. Dessverre. Men jeg ønsker ikke å rette pekefinger, jeg ønsker meg heller å bidra til en åpnere dialog i yogasamfunnet generelt, invitere til dialog mellom kolleger så som i et elev-til-lærer-forhold. La oss i kjølvannet av metoo forme en kultur der alle blir hørt, en kultur der barna våre blir sett slik at de ikke blir forstyrrede eller syke voksne. Det er ikke enkeltmenns skyld at vi har havnet her som samfunn. Jeg fritar absolutt ikke enkeltindivider for ansvar for deres handlinger, men i et patrialkalsk samfunn har vi alle stilletiet akseptert, og sånn lagt grobunn for ukultur.

 

Vedrørende ashtanga som praksis så er det viktig å huske at én mann ikke utgjør hele metoden. Ashtanga er også et miljø, et internasjonalt yogasamfunn. Shalaen i Mysore er nå under ledelse av  en annen person, Sharath Jois.

 

Til sist ber jeg om at metoo blir en døråpner der vi fokuserer på solidaritet og union fremfor splittelse og fremmedgjøring, spesielt mellom kjønnene. Det er viktig at mennene også blir hørt, og det uten forhåndsdømming. Det er derfor en spennende tid vi går inn i nå, der vi har muligheten til å skape et nytt språk sammen. En ny begynnelse. Dette er et kollektivt ansvar slik at vi kan bevege oss mot et samfunn der likeverd og respekt er en selvfølge på alle nivå.

 

Vi er ulike i egenskap av å være mann og kvinne, vi er like i egenskap av å være medmennesker.  

 

Lokah Samastah Sukhino Bhavantu

 

- May all beings be happy and free. And may my thoughts, words, and actions contribute to that happiness and to that freedom for all

 

 

 

 

PS: Hos Yogeriet vil du innen kort tid ha muligheten til å ta med en chip på matta som signaliserer at du ikke ønsker deg justering den dagen. Se etter chipskurven på benken ved siden av kartoteket.

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Følg oss:
  • Facebook - Black Circle
  • Instagram - Black Circle